HERRENS NÆRVÆR

midnattsol ved Mjelleskaret, Lofoten

Herrens nærvær

Herre, jeg er trett av å spekulere over deg og diskutere din person.
Jeg har lest tilstrekkelig, hørt nok og talt nok, jeg vil ganske enkelt
gjerne være deg nær. La meg lukke bøkene, så ikke noe annet
mer skal komme mellom oss. La meg komme til deg. La meg
oppslukes av ditt nærvær, fortape meg i det, så bare ditt hjerte
taler til mitt hjerte.
Men Herre, hvordan skal mitt hjerte kunne lytte til ditt, når
kloke og skriftlærde strides om ditt navn? Overdøver ikke larmen
av deres stemmer det du hvisker til meg i lønndom? Jeg gjentar
Marias ord i hagen: "De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke
hvor de har lagt Ham. Si meg hvor de har lagt Ham, så vil jeg
ta Ham med meg." Jeg vil også gjerne ta deg med meg, Herre
Jesus. Langt bort fra undervisningsanstaltenes tumulter og de
lærdes diskusjoner. Langt bort fra all misunnelsen og alt naget
og den bitre tretten mellom disiplene om hvem som er størst.
Langt bort for å tilbe deg, tale med deg.

En munk fra Østkirken; fra boka om Lia gård: "Raus Rasteplass" (A.M. Mandt)